5.0 Avslutning

Noen ganger er båndbredden på Internet en knapp ressurs. Da er det behov for teorier for allokering av båndbredden. I første del av denne hovedoppgaven har jeg gitt en kort oversikt over hva Internet er, dets historie, omfang og hvilke tjenester som er tilgjenglig.

I den andre delen av oppgaven har jeg gått igjennom flere forskjellige teorier for allokering av båndbredde i datanettverk. Spesielt har jeg tatt utgangspunkt i arbeidet Mackie-Mason et. al. (1994a-f) har lagt ned på dette feltet. Deres forslag til løsning av allokeringsproblemet er et såkalt «Smart Market», som har mange effektivitetsfordeler. Problemet med dette forslaget er at det kan være vanskelig å implementere i praksis. I tillegg til dette forslaget har jeg gått igjennom flere forslag til hvordan man kan prioritere trafikken. Disse er ikke like økonomisk effektive, men er lettere å implementere i praksis. Ut i fra de teoriene for allokering jeg har sett på kan det virke som om den økonomiske effektiviteten avtar ettersom det blir lettere å implementere allokeringsmekanismen. Likevel er det altfor tidlig å trekke denne konklusjonen, da veldig få av allokeringsmekanismene har vært prøvd ut i praksis. Det foregår for tiden ett intenst internasjonalt arbeid for å finne nye allokeringsmekanismer for trafikken på Internet. I løpet av 1995 har kongressen vedtatt at man skal prise høyhastighetsnettet i USA på (1 Gbps).

I slutten av denne delen gjennomgikk jeg hvilke kriterie som fra et økonomisk synspunkt skal ligge til grunn for investering i utvidet kapasitet. Her gikk jeg formelt igjennom en partiell analyse, og drøftet problemer knyttet til å gjøre denne dynamisk på grunn av svært fluktuerende etterspørsel. Deretter foreslo jeg en beslutningsregel som tar utgangspunkt i den partielle analysen, men virker over tid.

Helt til slutt i den teoretiske delen så jeg nærmere på noen aspekter ved nytte- og kostnadsanalyse. Her drøftet jeg problemer ved å måle nytte av Internettjenester og estimering av etterspørselsfunksjon for de samme tjenestene. Her la jeg spesiell vekt på eksterne effekter og ufullkommen informasjon.

Tredje delen av oppgaven innholder empiriske data. I de to første delene oppsummerte jeg erfaringene til Chile og New Zealand. Begge disse landene har implementert brukerprising av datanettverk. New Zealand har gjort dette med stor suksess, mens Chile har fått store innenlandske problemer. Hovedgrunnen til dette er at brukerprising er avhengig av en bestemt struktur på tilbudssiden. Til slutt i denne delen så jeg nærmere på hvordan to norske nettleverandører priser sine tjenester.

I den fjerde delen så jeg nærmere på hva slags implikasjoner teoriene i denne oppgaven kan ha for allokering av båndbredde ved Universitetet i Oslo. Universitetet har pr. april 1995 en relativt god tilgang til båndbredde. Likevel har jeg prøvd å komme med forslag på hvilke mekanismer som kan være aktuelle hvis denne situasjonen skulle endre seg.

Internet er et felt i enorm forandring, og det er mange områder økonomer burde undersøke nærmere. Dette gjelder spesielt nytte og betalingsvilligheten for tjenester i datanettverk. Hva er nytten av Internet for UiO? Hva slags effektivitetsgevinster kan høstes ved å innføre datanettverk i bedrifter og organisasjoner?

Hvordan skal man prise informasjonen på Internet, og innføre effektiv betalingsformidling? Problemstillingene rundt kommunikasjon og ny teknologi er mange, og dette forskningsområdet er med god grunn i enorm vekst. I Norge har det stort sett vært ingeniører som har våget seg inn på dette området. Antakelig er det bare et tidsspørsmål før også norske økonomer kommer etter. Jeg håper at denne hovedoppgaven kan bidra til det.